Make your own free website on Tripod.com


-en side for deg som har ungdom som hovedarena...

 

 

Benzodiazepiner

Benzodiazepines
Benzodiazepiner er syntetiske stoffer mest kjent som beroligende legemidler og sovemedisin. Benzodiazepiner brukes jevnlig av store deler av befolkningen og ufarliggjøres ofte. Det er nyere stoffer som bare går noen tiår tilbake. Valium og rohypnol er de best kjente medikamentene med benzodiazepiner.

Benzodiazepiner virker dempende på sentralnervesystemet, og den beroligende og angstdempende effekten kan føre til misbruk. Faren for å bli avhengig er stor. Stoffene har en sløvende effekt, og misbrukere kan være urolige, kvalme og engstelige mellom hver gang de ikke får stoffet. Blandet med alkohol kan benzodiazepiner være dødelige.

Historie
De første benzodiazepiner ble fremstilt i 1933, men først på 1960-tallet ble bruken utbredt, da Librium kom på markedet. På 1960-,1970-og 1980-tallet ble slike legemidler utskrevet mot stress, angst og nervøse lidelser mer ukontrollert enn i dag. De mest kjente er Valium, Librium, Rohypnol og Vival. Bruken spredde seg etter hvert til misbrukermiljøene. Før 1960 brukte man gjerne barbiturater som beroligende midler, men bruken av barbiturater er nå faset ut fordi de er langt kraftigere og mer vanedannende enn benzodiazepiner. De finnes flere tusen fremstilte benzodiazepiner, men bare et titalls er i bruk. Følgende benzodiazepiner er registrert i Norge: diazepam, klordiazepoksid, klonazepam, nitrazepam, flunitrazepam, midazolam, oxazepam, aprazolam, dikaliumklorazepat, triazolam.

Korttidseffekter
Benzodiazepiner er sentraldempende stoffer. Kortidseffekten er sløvende, beroligende, krampestillende, muskelavslappende og søvndyssende. Større dose kan gi såkalt paradoksaleffekt, dvs. oppstemthet og aggresjon. Rusen kommer etter 10-60 minutter, og kan vare fra et par timer til et døgn, avhengig av stoffet. Under rus blir kortidsminnet gjerne dårlig og talen sløret, og brukeren blir søvnig. Det er fare for at man skader seg under rusen. Stoffene er giftige hver for seg, men blir spesielt farlige hvis de tas sammen med alkohol. Da kan rusen bli ekstremt sterk, brukeren blir forvirret, faren for å skade seg er større, og dosen kan være giftig. Kroppens pustesenter og kretsløpfunksjon kan rammes.

Langtidseffekter
Benzodiazepiner er vanedannende. Faren for å bli avhengig øker jo lenger man bruker pillene. Toleranseutviklingen er høy, det vil si at brukeren må øke dosene for hver gang for å oppnå rus. Kroppens tåleevne holder ikke alltid tritt med økningen i doser, så faren for en overdose er til stede. Det hender rusmisbrukere tar 5-20 ganger så stor brukerdose som medisinsk dose. Langvarig bruk av døgndoser som er større enn de medisinsk anbefalte, bør regnes som misbruk. Benzodiazepinbrukere som er avhengige, kan oppleve kvalme, svetting og angst og bli irritable, urolige, søvnløse og ukonsentrerte når de ikke får stoffet.

Langvarig bruk kan føre til psykiske problemer, angst og depresjoner. Brukeren kan miste følelse av selvtillit, han isolerer seg fra omverdenen, får et "flatt" følelsesliv og har ikke motivasjon eller ønske om å forandre situasjonen han er i. Også utenfor rusen kan rukeren bli trett, døsig, likegyldig, ukoordinert, huske dårlig og slite med å tenke klart. Det er usikkert om kronisk bruk fører til varige organskader.

Utbredelse
Benzodiazepiner brukes jevnlig legalt av store deler av befolkningen og ufarliggjøres ofte. Den illegale bruken er mye utbredt i tunge rusmisbrukermiljøer. Blant ungdom er denne typen bruk lite utbredt. 3-4 prosent har prøvd beroligende midler uten at de var foreskrevet av lege, men i de fleste tilfeller er det piller de har fått av foreldre i forbindelse med sykdom.

Forbruk av benzodiazepiner og benzodiazepinderivater i Norden angitt i definerte døgndoser per 1000 innbyggere per døgn i gjennomsnitt for årene 1995-1997:

Land
Benzodiazepiner
Benzodiazepinderivater
Totalt
Danmark
31,95
26,11
58,1
Finland
84,31
19,80
104,1
Island
21,68
29,42
51,1
Sverige
17,09
21,07
38,1
Norge
16,65
16,48
33,1
Kilde: United Nations. International Narcotics Control Board: Psychotropic Substances, Statistics for 1997

Kilder
Justisdepartementet/Rusmiddeldirektoratet: Stoff om stoff (1996)
Future Uteseksjonen: Fakta om piller