Gammahydroxinburat (GHB) ble fabrikkert allerede på 60-tallet som
narkosemiddel, men pga. alvorlige bi-effekter som muskelkramper og
koma-lignende tilstander, ble det avskrevet som medisinsk
anvendbart...
På begynnelsen av 80-tallet dukket det igjen opp i
fett-reduserende kosttilskudd for kroppsbyggere, og ble distribuert via
helsekost-forretninger....
I begynnelsen av 90-tallet ble dette
forbudt, pga. bivirkningene i form av hallusinasjoner ved høye
doseringer.
GHB finnes som oftest i flytende form, og blir oppbevart i små flasker,
f.eks. hotell-shampo.
GHB kan også forekomme i pulver-form og kan
sniffes, men også blandes med vann for å drikkes.
En dose tilsvare en
skru-kork.
Bestanddelene i GHB finnes i enkelte typer avfettingsmidler, superlimfjerner eller neglepolish blandet med enkelte typer avløpsrens... Å lage selv på denne måten frarådes, da disse inneholder andre skadelige midler.
GHB blir også kalt "Flytende ecstasy", pga. rusopplevelsen, men det har eller lite med ecstasy å gjøre. Rusen varer relativt kort -i ca. 30 minutter. GHB-rusen ledsages av ukontrollerte ansiktsrykninger, økte lystfølelser, økt puls og høy energi-utfoldelse.
Det er ikke uvanlig at en GHB-bruker faller i koma, og kan da bli
ligegende bevissløs i 5 - 8 timer.
Andre skadevirkninger er:
-
Søvnløshet, angst, skjelving, slapphet, oppkast, hallusinasjoner,
pustebesvær - i enkelte tilfeller kan GHB lamme pustemuskelen, og
vedkommende kan i verste fall omkomme.
GHB anses som meget vanedannende, da det i likhet med ecstasy, kokain, og heroin er sentralstimulerende.
En amerikansk rapport om GHB kan du finne her.