"BLI VOKSEN! DU OPPFØRER DEG SOM EN DRITTUNGE!!"
-har vel en
del foreldre opp gjennom brølt til sine unge håpefulle. Kanskje med
rette, og kanskje av mangel på andre alternativer i en opphetet diskusjon
før den håpefulle skal ut på fest...
Enkelte foreldre opplever en stor usikkerhet og en følelse av
maktesløshet når den unge ikke lenger "hører" etter. Hva har man da
å stille opp med?
-Eller er usikkerheten et tegn på at man ikke ønsker
at egne barn skal gjøre samme feilene som man selv gjorde i
ungdommen...?
Det som kanskje er lurt å spørre seg selv, er hvilke
referansepunkter har jeg å spille på når det gjelder å sette grenser for
tenåringen min? Har jeg kun egne erfaringer fra min oppvekst, eller
har jeg lært noe underveis - og hvordan bruker jeg det jeg har lært?
Vi som voksne kommer alltid til å være gammeldagse - på samme måte som
våre foreldre var det da vi var tenåringer.
Det ser ut til at det
tilfaller voksenrollen - men ikke kun det å være
gammeldags!
Når ungdom kjefter på deg som mor eller far,
handler det om mer enn det at man er uenig i grensene - man prøver også
grensene for å sjekke om de holder mål - det er jo disse grensene man selv
bygger inne i seg og tar med videre...!
Ungdom trenger voksne å bryne
seg på - og det er da av stor viktighet at du som voksen viser hva du står
for, selv om det kan storme aldri så mye.
Når ungdommene tar opp
uenigheter og setter spørsmålstegn ved deg som voksen ; ta det som et
kompliment og tenk at ungdommen min er så trygg at han/hun tør å teste meg
ut!
Dersom du som voksen begynte å oppføre deg som ungdom selv, ville du
ganske raskt miste respekten fra ungdommene! Ungdom vil at voksne
skal sette grenser - og på den måten vise at man blir lagt merke til, og
at de betyr noe!
Prøv å still deg følgende spørsmål: Er det forskjell på dine
foreldres takling av konflikter med deg, og dine løsninger i forhold til
dine ungdommer?
De klassiske konfliktene oppstår i spenningsfeltet mellom ungdoms og
voksnes behov:
UNGDOMS
BEHOV:
VOKSNES BEHOV:
Større privatliv.
Opprettholdelse av rutiner.
Større
frihet.
Håndhevelse av grenser.
Større
selvstendighet.
Ha
kontroll.
Fester.
Ha oversikten.
Mer tid med
venner.
Sette grenser.
Utvidede innetider.
Mer penger.
En god regel når det gjelder å sette grenser, er at man i
utgangspunktet har en god dialog og tone med ungdommene sine.
Mange
foreldre sliter aleine med grensesetting, og noe som da kunne være lurt,
er å ta kontakt med andre foreldre. Spør hvordan andre løser
konflikter som lommepenger, ute/innetider, kjærester osv....
Skolens
foreldremøter er en ypperlig anledning til å bli kjent med andre
foreldre.
Husk: Ungdommen vil bruke ca. 3 år på sjekke ut om reglene hjemme
holder mål ute. Det går over!
Lykke til!