-en side for deg som har ungdom som hovedarena...

Ungdom - vesen fra en annen planet?

Mange foreldre opplever å ha fått et vesen fra en annen planet i huset når ungdom når puberteten.  Fra å være snill og medgjørlig, skal de fra nå av ikke bli fortalt hva de skal gjøre - man vil finne ut på egen hånd. Dette er for mange foreldre en stor utfordring som gir seg mange forskjellige utslag.  Enkelte ganger kan det virke som om små bagateller utløser store konflikter...

Det å være tenåring innebærer en rekke forandringer og mange utfordringer.   Puberteten oppleves for mange som en stor hormonfest, og det mange ting å ta stilling til.

Dersom man hadde et vesen fra en annen planet i huset, er det tre spørsmål som reiser seg med en gang:

1. Hvordan tenker disse vesenene?
2. Hva er de opptatt av?
3. Hvordan kan jeg kommunisere med de?

Når man når tenåringsfasen i livet endres også tankegangen betraktelig.  
Foreldre må finne seg i å bli betraktet som gammeldags og fossiler...
Grensen mellom å være verdens beste mamma til verdens verste hurpe blir ettervert ganske kort, og mange foreldre lurer på hva de har gjort galt...  Enkelte føler at de ikke kjenner barna sine igjen.
Hovedlinjene i tankegangen blant ungdom går i hovedtrekk ut på å løsrive seg fra foreldre, finne egne holdninger, og egne plattformer - på samme måte som foreldregenerasjonen gjorde i sin tid..

Når det gjelder hva ungdom er opptatt av, er selvfølgelig dette forskjellig fra ungdom til ungdom.  
Barn og Unges kontakttelefon (BUK) som drives av Røde Kors, kan fortelle at hovedtyngden av alle telefoner som kommer inn i løpet av et år, er fra ungdom i 12 - 14 års-alderen som er opptatt av kroppen sin.
Spørsmål som: "Er jeg for høy, er jeg for lav, er jeg for tykk, er jeg for tynn?" osv.
Et godt tips til alle foreldre der ute, er å kikke litt i litteraturen ungdommene i de tusen hjem leser  - for å få greie på hva bladene sier om disse tingene.

Kommunikasjon med egne ungdommer er for mange ikke helt enkelt.  Ungdommene vil ikke snakke med foreldrene  - fordi de enten "maser", er for gamle, skjønner ingenting osv.  I ungdommenes øyne stemmer dette sikkert - og da er det en utfordring for foreldre å sette seg inn hvilke interesser ungdommene har - finne ut hva han eller hun er opptatt av.
En god regel for all kommunikasjon er at den skal være to-veis.
Eks: En mor kom og fortalte at ungene hennes ikke hørt på henne, samme hvor mye hun kjeftet.  På spørsmål om hun hørte på hva ungene hadde å si, svarte hun at det hadde hun aldri tenkt på...
For å få til kommunikasjon må det være et minimum av gjensidighet og respekt for den andre.
Det viktigste foreldre kan kommunisere, enten ved handling eller væremåte, er hvilke holdninger man mener skal gjelde.   Det er disse holdningene ungdommene selv tar med seg når de en gang stifter egen familie!

Disse sidene blir for korte til å gå i detalj om enkelte saker, men det er her gått gjennom en del generelle vinklinger.  Dersom det er spesifikke spørsmål vedr. disse sidene, er det mulig å sende mail, som vil bli besvart innen kort tid.