AMFETAMIN

Hva er anfetamin?
Amfetamin er et sentralstimulerende stoff som i ren form er et hvitt, luktfritt pulver, men illegale kvaliteter er ofte gulaktige, fuktige og illeluktende. Mesteparten av det misbrukte amfetaminet i Skandinavia er amfetaminsulfat som fremstilles i illegale laboratorier i Nord-Europa.

Hvordan virker det?
Virkningen av amfetamin, som av andre stoffer, avhenger av mengde, tidligere stofferfaringer, omstendighetene som stoffet tas under, og eventuell kombinasjon med andre stoffer. Amfetamin påvirker hjernen, men også hjerte, lunger og andre organer, Virkningen har mange likhetspunkter med kokainets. Selv erfarne stoffbrukere har større vanskeligheter med å skille mellom stoffene. Korttidsvirkningen kommer raskt etter inntak og forsvinner i løpet av få timer. Ved lave doser fører bruken til økt følelse av våkenhet som følge av økt pulshastighet og åndedrett, foruten økt blodtrykk og utvidede pupiller. Større doser kan medføre feber, svetting, hodepine og svimmelhet. Meget store doser kan gi hurtig og uregelmessig puls, kramper , koordinasjonstap og kollaps. Dødsfall kan inntre som følge av karvirkninger, virkninger på hjertet og høy feber .Følelsen av økt energi, manglende tretthet og velvære kan føre til misbruk. Ved økte doser blir en pratsom, rastløs og opphisset, og brukeren kan innbille seg å være overlegen og mektig. Man kan bli aggressiv og fiendtlig.

Hva med langtidsvirkninger?
Disse oppstår etter gjentatt bruk over lang tid. Fordi amfetamin også nedsetter appetitten, vil kroniske brukere spise for lite og utvikler derfor ofte sykdommer som har sammenheng med vitaminmangel og dårlig ernæring. Søvnløshet og det faktum at amfetamin i større mengder har hallusinogene virkninger, og vil kunne utvikle amfetaminpsykose, en sinnslidelse som på mange måter ligner på paranoid psykose. Som regel dreier det seg om en akutt psykose. Sykdomsinnsikt mangler og virkelighetsoppfatningen forskyves. Syn, hørsel og sansebedrag kan inntre, særlig hos sprøytemisbrukere. Til tross for en viss sykdomsinnsikt i innledningen, kan det begås uoverlagte handlinger for å unnslippe "forfølgerne". De fleste opplevelser under paranoia huskes etterpå. Symptomene forsvinner gjerne l - 3 døgn etter siste injeksjon. Enkelte amfetamin misbrukere blir svært aggressive under anfall, og voldelige handlinger under rusen kan være årsak til mange amfetaminrelaterte dødsfall. Voldsom død ser ut til å være vesentlig mer vanlig blant brukere av amfetamin enn blant ikke-brukere av samme alder og kjønn. Såkalte "flashback-fenomener" kan forekomme etter bruk av amfetamin, med gjennomlevelse av rusfenomener også i stoff frie perioder.

Toleranse og avhengighet (?)
Regelmessig bruk av amfetamin over tid fører til at dosen må økes for å oppnå samme virkning. Amfetaminbruk utvikler likevel ikke samme økning av toleranse som f eks. opiater (morfin, heroin m.fl.). Vanligvis oppstår ikke sterke fysiske abstinensproblemer etter bruk av amfetamin. Plager som verking i muskler og ledd, angst, urolig søvn og drømmer er likevel vanlige ettervirkninger. Søvnforstyrrelser avtar etter hvert, men kan melde seg i inntil 6 - 8 uker. Den psykiske tilvenning er viktigere. Amfetaminbrukere som injiserer stoffet, beskriver ofte en enorm lykkefølelse, et kick, som kan oppleves allerede etter den første sprøyta. Etter hvert kan all interesse bli konsentrert om stoff og bruk av stoff, og kontakten med det vanlige samfunnet kan bli av liten betydning. En amfetaminmisbruker "som er på kjøret", kan holde på uten stans i 8 - l 0 døgn. Til slutt vil sult, utmattelse og nedslitthet ta overhånd og gjøre det umulig å fortsette. Da kan innleggelse på sykehus være nødvendig. Avvenning etter misbruk av sentralstimulerende stoffer utløser ofte depresjoner, som kan oppfattes som psykiske abstinenssymptomer, men som nok også har forrklaring av de mange livsproblemene som stoffmisbrukere står overfor. Depresjonen kan bli dyp, og det er fare for selvmord i denne fasen.